Siden jeg har bodd i Vietnam jevnlig siden 2001 hadde det vært interessant om noen hadde noen vurderinger om fornyelsen av sosialismen i landet. Doi Moi-politikken, fornyelsen av økonomi, administrasjon og beslutningsorganer, har nå to tiår bak seg. Det har ført til en “tigerøkonomi” og gitt vietnameserne økt levestandard og personlig frihet. Vietnam er ikke Kina. Det er tildels store ulikheter selv om begge land omtaler seg som “sosialistiske markedsøkonomier”. Vietnam betegnet inntreden i WTO som en av de største begivenheter for nasjonen.
Tilpasningen foregår kontinuerlig. Her er det fortløpende reformer ine alle sektorer i samfunnet. Prioritert er: utdannelsessytemet, kampen mot fattigdommen, helsesektoren og miljøtiltak. Utfordringene er meget store på alle områdene. Kompetanse mangler på alle områdene. Den økonomiske framgangen, selv nå i nedgangstiden, betegnes av verdensbanken som god. Neste år er målet ca.6% vekst. Imidlertid er det administrative apparatet, på alle nivåer trege i å ta opp i seg de administrative reformene som skal føre til et transparant administrativt system og forenkelt saksbehandling. Folk skal kjenne lovene noe som er svært mangelfullt i dag. Fagbevegelsen er organisert for en politisk tid som fornyelsen har tilintetgjort. Derfor lite handlingskraftig på lokalt plan.
Vietnam bærer videre i seg deler av den gamle sosialistiske modellen sammen med de nye økonomiske og politiske forholdene. Selv omtaler vietnaeserne seg som et primitivt sosialistisk samfunn. Målet som er satt av Vietnaams kommunistiske Parti og regjeringen er formulert slik: Innen 2020 skal Vietnam være et industrialisert, demokratisk og sivilisert land. En utviklet sosialisme. Mange i vestlige “revolusjonære” miljøer mye om utviklingen i Kina og Vietnam. Er det noen som vil være med på en drøfting av begrepet “sosialistisk markedsøkonomi”?
(Av Tore Larsen)
desember 1, 2009 kl. 7:41 pm |
Dette er absolutt et interessant spørsmål og det er noe vi bør drøfte i Marxistisk Forum. Jeg skulle likt å se en systematisk, marxistisk behandling av spørsmålet.
desember 2, 2009 kl. 12:19 am |
Jeg er helt enig med Oscar. Dette må vi få til i Marxistisk Forum. Spørsmålet om økonomiske former i det nye samfunnet er noe sosialister tar altfor lettvint på. Jeg har grublet mye på det, men det er et vanskelig spørsmål. Imidlertid burde marxister ha de beste forutsetninger for å behandle spørsmålet seriøst. Vi er nemlig den desidert største bevegelsen internasjonalt og kan uten dogmer studere erfaringene fra land som tidligere har forsøkt å skape sosialistiske samfunn, erfaringene fra land som fremdeles prøver på det og på det grunnlaget også uten fordommer utvikle nye teorier om dette. Det vil sikkert også være forhold som er særegne for de enkelte land. I Norge har vi også verdifulle erfaringer og teorier fra vår egen historie. Jeg ser fram til en videre diskusjon om dette.
desember 15, 2009 kl. 11:33 am |
Seminar for å diskutere sosialistisk teori og den globale finansielle krisen.
Mer enn 200 representanter bestående av ledende partifunksjonærer, ledere og vitenskapsfolk fra Vietnam og Kina deltok på det femte seminaret om sosialistisk teori mellom de to nasjonenes kommunistiske partier.
Seminaret startet i den kinesiske provinsen Fujian 12/12-09.
Seminaret fokuserte på teori og håndteringen av den globale finansielle krisen, og begge lands erfaringer innen dette området.
Seminaret hadde som mål å utvikle begge partiers samarbeid innen sosialistisk teori og legge et vitenskaplig grunnlag for partiens politikk i den aktuelle internasjonale situasjonen.
Partiene vil søke etter veier for effektivt å behandle krisen å sikre økonomisk vekst, noe som er en felles oppgave for både det kinesiske og vietnamesiske kommunistparti.
Seminarte ble avsluttet 14/12-09
Vil se om jeg finner mer info om seminaret i vietnamesiske aviser.
Dette er jo rettet direkte mot det vi kaller sosialistisk markedsøkonomi.
Se selv om dere finner noe på disse sidene:
http://www.tuoitre.com.vn Gå til Vietnews Eyes on Vietnam
http://www.vietnamnews.com Gå til The First National English Language Daily.
http://www.thanhniennews.com
desember 16, 2009 kl. 2:23 pm |
En liten kommentar og et par spørsmål til Tore:
Jeg er vel kommet til at de som sa at det ikke var mulig å hoppe over noen trinn i utviklingen, de hadde rett. Det betyr at Vietnam må gå gjennom et ikke-sosialistisk trinn før det kan begynne oppbyggingen av sosialismen. Mitt spørsmål til Tore er: Må dette trinnet bli kapitalistisk, dvs. hvor før-kapitalistiske produksjonsformer viker plassen for kapitalistiske (altså et historisk fremskritt), eller kan det bli en ny type trinn, noe nytt i historien? F. eks. en blandingsform hvor sosialistiske produksjonsformer begynner å gjøre seg mer og mer gjeldende? Eller blir det heller en autoritær kapitalisme ledet av et kommunistisk parti i navnet, et parti som blir det kapitalistiske byråkratiets, ikke arbeidernes, parti?
desember 18, 2009 kl. 7:29 am |
Vietnams moderne historie har vært preget av kampen mot fransk kolonialisme, japansk okkupasjon og USAs imperialistiske krig.
Denne kampen ble ledet av Vietnams kommunistiske parti. Ho Chi Minh og hans kampfeller var unge personer utdannet i marxismen i vesten.
Det sentrale var hele tiden landets selvstendighet og enhet. Ved konsekvent å holde seg til dette målet vant de folkets støtte.
Sosialismen var ikke på dagsorden.
Etter at Folkerepublikken ble utropt av Ho Chi Minh i februar 1945 ble Sovjet Unionen landets politiske og økonomiske allierte.
Ho Chi Minhs invitt til USA ble avvist og kampen mot fransk kolonialisme fortsatte til 1954 med støtte fra de sosialitiske land i Europa.
Fra 1954 til 1975 ble det en landsomfattende krig mot USA med dets allierte.
Ved freden i 1975 var landets infrastruktur og sosiale forhold brutt sammen. Det var sult og splittelse i folket.
Utdanningsnivået blant folk var meget lavt.
Den i hovedsak europeiske sosialistiske økonomiske modellen ble gjennomført med statseiendom og kollektivisering.
Realiteten ble stagnasjon og virkeligheten krevde politiske grep.
Dermed kom Doi Moi-politikken, fornyelsen som gjennom nå mer enn 20-år har frambrakt en imponerende framgamg økonomisk og politisk.
Vietnam var før Glasnost og Perestroika.
Men fremdeles er det slik at det er den statseide produksjonen som dominerer. Utenlandske investeringer tilfører landet kompetanse og teknologi som de selv ikke ville kunne ha oppnådd ved egen kraft
Kommunistpartiet har i dag ingen vesentlig opposisjon som kan true maktmonopolet. Nasjonal enhet er høyt prioritet. Det gjelder særlig landets 54 etniske folkegrupper og utenlandsvietnameserne.
Begge gruppene skal involveres i landets utvikling og industrialisering.
Vietnam er nå plassert som et mellomøkonomisk samfunn målt mot BNP.
De reformene som kommer nå er innen utdanning, helse og sosialsektoren.
Den økonomiske veksten fordeles, slik jeg vurderer det, i samsvar med en sosialistisk norm.
Det samme vil jeg si om politiske og administrative reformer.
Fordelingen av makt: Presidenten, statsministeren, leder av nasjonalforsamlingen og Partilederen er fordelt på ulike personer.
All makt ligger ikke hos en person.
Det lokale apparatet styrkes og gis reell makt.
Lover for å minske byråkratisk praksis er vedtatt og vedtas. Det samme gjelder kampen mot korrupsjonen.
Alt overlevninger fra den gamle kommandomodellen.
Men det vil ta tid å nedbygge autoritære tradisjoner innen utdanning og produksjon.
Vietnam har ingen arbeiderbevegelsetradisjon. Sosialisme i europeisk forstand har aldri hatt noe fotfeste, og har fremdeles ikke, fotfeste i befolkningen.
Slik er forholdene når kommunistpartiet skal utvikle en politikk som har sosialismen som mål.
Da slutter jeg meg til påstanden om at landet må gjennom en borgerlig demokratisk utviklingsperiode.
Men det er et problem at denne utviklingen foeregår i det økonomiske området og ikke i det politiske.
Dette spørsmålet: hvordan kan et land/samfunn innføre en blandingsøkonomi, men beholde et system som bygger på ett Partis fulle makt?
Basis former overbygningen og ikke omvendt. Eller?
Her er vi igjen inne på den “sosialistiske markedsøkonomien”
desember 19, 2009 kl. 11:43 am |
Hei folkens! det er sak jeg gjerne vil bringe inn i drøftingene av begrepet “sosialistisk markedsøkonomi”.
Ofte er oppmerksomheten konsentret om samfunnets økonomiske organisering. Men hva med samfunnets politiske organisering?
Alle samfunn hvor kommunistiske partier hadde den politiske makten etter Oktoberrevolusjonen baserte makten på Lenins partiteori.
Den demokratiske sentralismens teser ble gjeldene ikke bare for partiet, men også for samfunnet.
Rosa Luxemburg påpekte farene ved å organisere et samfunns politiske system etter Lenins partiteori.
OK for pariet under bestsemte forhold, men ikke for et samfunn.
Etter min mening har virkeligheten bekreftet dette.
Derfor mener jeg at Lenins modell for et kommunistisk parti må vurderes kritisk opp mot de reelle erfaringene og dagens sosialistiske lands innføring av”sosialistiske markedsøkonomi”.
Her mener jeg vi berører problemkomplekset mellom basis og overbygning.
For å forstå utviklingen i Vietnam kommer man ikke utenom denne problematikken.
Løsningen på utviklingen av den sosialistiske statens politiske demokrati
må nødvendigvis være knyttet opp mot spørsmålet om et kommunistisk parties absolutte makt og det sosialistiske samfunnets politiske mangfold.
Vil gjerne at folk med bedre marxistisk kunnskap enn undertegnede deltar i denne drøftingen.
God jul til dere alle og et framgangsrikt år for Forumet!
januar 12, 2010 kl. 6:47 am |
Hei folkens, kom på banen!
Vil gratulere MF med grunnskolen i marxisme. Et viktig tiltak i vår “revolusjonære” tid.
Med det mener jeg at verden er i forandring. Det gjelder både den kapitalistiske økonomien som den “sosialistiske markedsøkonomien”.
Alt er i forandring. Alt må tenkes gjennom på nytt. Særlig marxister.
Vi som mener at at et system basert på sosialistiske/marxistiske økonomiske modeller er veien å gå, er det nødvendig å gi en sosialistisk økonomi politisk troverdighet.
I tillegg må vi kombinere det med et politisk sytem som er mer demokratisk enn det borgerlige politiske samfunnet.
Vi må erkjenne at så langt har ikke noe sosialistisk politisk system, basert på marxismen, klart dette.
Da tenker jeg på den tidligere reelle sosialismen og dagens stater som styres av kommunistiske partier.
Dagens sosialistiske alternativ må være grensesprengende mer demokratisk/humanistisk enn noe kapitalistisk borgerlig samfunn.
Dagens stater som bygger sosialismen har en hard historisk/politisk virkelighet bak seg. Deres utgangspunkt var/er meget forskjellig fra den vestlige industrialiserte verden.
De må gjennom en samfunnsutvikling den industrialiserte verden på mange områder er” ferdig” med.
Det er her den “sosialistiske markedsøkonomien” har sin oppgave.
Økonomien tar opp i seg kapitalismens kreativitet og effektivitet i å produsere varer og tjenester.
Fornyelsen av den statskontrollerte økonomien har ført til kraftig økonomisk vekst og bedret levestandard.
januar 28, 2010 kl. 7:51 pm |
Denne kommentaren blir bare et sitat fra Tore Larsen, fordi jeg mener det er viktig under en diskusjon om et sosialistisk marked:
“Slik jeg det er det noe felles i hvordan den “sosialistiske markedsøkonomien” i Kina og Vietnam organiseres. Under hvilke samfunnsforhold økonomien fungerer i.
Jeg vil prøve å konkretisere:
1) Begge land har et ett-partisystem. All makt hos kommunistpartiet.
2) Begge land har en statlig organisert fagbevegelse.
I Vietnam et departement som har ansvar for forhold i arbeidslivet.
3) bege land har en “Grunnlov” som fastsetter sosialismen som samfunnssytem.
4) Å organisere politisk opposisjon mot Partiets maktmonopol, eller endring av samfunnsytemet, er ulovlig og strider mot landets lover.
5) Virksomhetene produserer i hovedsak etter konkurransseprinnsippet.
6) Subsidier til offentlige virksomheter bygges ned.
7) Virksomhetene må ta ansvar for egen produksjon av varer og tjenester og dermed egen økonomi. Stå på egne ben.
8)Utenlanske investeringer oppmuntres.
9) Lover og administrative rutiner tilpasses slik at de tilfredsstiller utenlandske investeringer.
10) Staten fordrer 51% eierskap. Dette er jeg ikke helt sikker på. Men det blir hevdet. Vil prøve å sjekke det opp.
11) Innenlandske virksomheter må konkurrere på like vilkår mot utenlandske selkaper og impoterte varer.
12) Utenlandske virksomheter organiseres i industrielle “parker”.
13) Ingen av landa er i marxistisk forstand kapitalistiske. De har en politisk styrt økonomi og ikke et borgerlig politisk system.”
januar 28, 2010 kl. 8:22 pm |
Alle punkter Tore tar opp er viktige. Jeg vil her prøve å bare ta opp tre prob lemer som jeg gjerne vil at Tore skal ta stilling. Hvis jeg har forstått ham rett, så har Vietnam (og forøvrig Kina!) innsett at de ikke rett og slett kan hoppe over trinn i utviklingen. Samtidig har de et politisk system kjennetegnet ikke bare som ettpartisystem, men som et ettpartisystem ledet av det kommunistiske partiet. Forenklet da: Hvis de ikke hadde hatt et politisk sosialistisk perspektiv gjennom dette partiets ledelse, ville dette rett og slett ha vært innføring og utvikling av kapitalismen. Nå kan dette både i Vietnam og Kina muligens bli noe nytt, noe verden aldri har sett tidligere. Altså at de gjennomgår et “kapitalistisk” trinn som ender i oppbygging av et sosialistisk samfunn.
Jeg har tre spørsmål til Tore:
1) Mener han at denne utviklingen av basis og overbygning er nødvendig, eller kunne vi tenke oss en utvikling av kapitalistiske forhold sammen med mer sosialistisk demokrati, eventuelt flerpartisystem?
2) Tror du utviklingen i Vietnam (og Kina) fører til at disse statene i overskuelig framtid vil begynne å bygge opp sosialismen og kommunismen, eller er dette en illusjon (ideologi)?
3) Åpenbart har utviklingen av økonomiske og politiske forhold i Vietnam og Kina sammenheng med de førkapitalistiske forholdene og et forsøk på å overvinne dem. Er du da enig i at problemstillingen i vårt eget høyt utviklede kapitalistiske blir en helt annen, nemlig ikke noe NEP (jfr. Lenin), men heller å diskutere mer utviklede produksjonsformer enn de kapitalistiske sammen med nye former for politisk demokrati?
januar 31, 2010 kl. 9:38 pm |
Hei Regi!
Takk for kommentaren. Du griper kjernespørsmålene. Håper flere følger etter. Muligens noen fra kveldskursene.
Man må legge bort engstelsen om ikke å være “vitenskaplige” nok.
Ingen marxist har sannheten. Det i seg selv ville være umarxistisk i sitt vesen.
Vel Regi, basis og overbygning.
Hva sier det om folks oppfattelse av egen livssituasjon? I de tidligere europeiske sosialistiske statene, som hadde en overveldende sosialistisk basis, var samfunnsbevistheten til folk, etter flere tiår, ikke overveldende sterkt preget av basis.
Den virksomhetssituasjon folk hadde i arbeidslivet, deres daglige erfaringer, til maktapparatet og seg i mellom utviklet ikke det vi omtaler som sosialistiske holdninger/bevisthet.
Dermed heller ingen legitimitet/samfølelse mellom de styrende og de styrte.
Alt dette i et samfunn med en overveldende sosialistisk økonomisk basis.
Regi, jeg tror din vektlegging og betydning av alle de tusenvis av ulike virksomhetsrelasjoner som daglig oppstår i samfunnet, som er folks liv, mellom folk og samfunn kan gi mange forklaringer på det jeg her tar opp.
Fint om du kan utdype dette videre her i bloggen.
I ditt andre spørsmål kan jeg jo si hva det vietnamesiske kommunistpartiet, VKP, selv sier: I 2020 skal Vietnam være et industrialisert, demokratisk og sivilisert samfunn.
Klarer de det vil det være en prestasjon som nærmest er et politisk under. 2010 blir et økonomisk og politisk spennende år i Vietnam.
Også med tanke på at det er partikongress i 2011.
Det er ingen grunn til å tro, slik noen gjør, at VKP ikke har sosialistiske målsettinger for sin politikk.
Hvordan denne sosialismen vil framtre vet ingen. Heller ikke, tror jeg, VKP. VKP er ikke et synsk parti selv om vietnameserne leser framtida i hendenes mønster.
Ja, Regi. Å utvikle nye former for politisk demokrat,i som må være en utvikling og forbedring av det borgerlige demokratie,t er en helt sentralt oppgave for marxister.
februar 1, 2010 kl. 6:20 am |
Hei bloggere!
MFs drøfting ang “sosialistisk markedsøkonomi” i bloggen bør engasjere flere.
Det er ikke lett å skaffe seg informasjon om hvordan dette begrepet forstås i de land som praktiserer denne økonomiske modellen.
Et tips er å lese vietnamesiske engelskspråklige aviser.
Som feks:
http://www.thanhnien.com.vn – http://www.tuoitre.com.vn – http://www.vietnamnews.com.vn
Her kan dere få noe innsikt i fornyelsespolitikken, Doi Moi, i Vietnam.
februar 28, 2010 kl. 8:40 pm |
Hei igjen Tore!
Jeg vil høre din mening om et teoretisk spørsmål som er høyst praktisk:
Du bruker uttrykket “sosialistisk økonomisk basis”. Det som lå bak det uttrykket i de tidligere s.k. sosialistiske land var i industrien hovedsakelig statsforetak. Spørsmålet til deg er: Mener du at statsforetak (pluss andre former for kollektiv eiendom, som f. eks. samvirke i jordbruket) er identisk med en”sosialistisk økonomisk basis”?
Med utgangspunkt i det spørsmålet, et nytt til det du sier her:
“Hva sier det om folks oppfattelse av egen livssituasjon? I de tidligere europeiske sosialistiske statene, som hadde en overveldende sosialistisk basis, var samfunnsbevistheten til folk, etter flere tiår, ikke overveldende sterkt preget av basis.”
Kanskje den nettopp var det. Kanskje basisen ikke var sosialistisk likevel?
mars 4, 2010 kl. 3:33 pm |
Hei godtfolk!
Sitter og leser Viet Nam News som i dag har en artikkel de har klippet fra China Dailys. Ser at forumet på et møte skal drøfte en sosialisme for det 21 århundre. Dette med bakgrunn i et initiativ fra Die Linke i Tyskland.
Slik jeg har forstått det er også Kina noe med i denne sammenhengen.
Tror derfor artikkelen fra China Dailys kan ha interesse. I hver fall får den bra oppslag i Viet Nam News.
Vel, China Dailys skriver at inntektsgapet mellom landdistriktene og de urbane områdene er rekordstort.
2009 viser de største inntektsforskjellene mellom land og by siden landet åpnet for økonomiske reformer i 1978.
Forskjellene vil øke i 2010 hvis det ikke settes inn raske utjevningstiltak.
Urbane områder hadde i 2009 en årsinntekt på usd 2.525 dvs 17.175 yuan. Landområdenes tall er en årsinntekt på 5.153 yuan.
Dette skriver China Dailys med henvisning til National Bureau of Statistic.
Dette inntektsgapet er det største de sisste 32 år.
I følge avisa er årsaken til inntektsforskjellen den raskt voksende profitten til ledelsen innen de statseide virksomhetene, eiendomsmeglere og deres selskaper og noen private kompanier.
Kinas statsminister Wen Jiabao uttaler at 2009 var det vanskeligste økonomiske året, men at 2010 blir det mest kompliserte.
Man vil søke å konsolidere den økonomiske situasjonen ved å innføre nye reformer. Prioritert blir det å balansere den økonomiske veksten ved å justere den økonomiske strukturen og holde inflasjonen i sjakk.
Statsministeren sier han vil ha stor oppmerksomhet mot prisstigning som har sammenheng med korrupsjonen.
Fordi dette skaper sosial uro og kan føre til politisk ustabilitet.
Jiabao sier han leser prisindeksen hver dag for ris, mel, svinekjøtt, storfekjøtt og grønnsaker.
Inflasjonen i Kina er økende etter ni måneder med deflasjon.
På avisas spørsmål om den kraftige økningen av husprisene svarer Jiabao at det er helt nødvendig å temme vill vest situasjonen på husmarkedet og holde prisene på et akseptabelt nivå.
Når det gjelder sysselsettingen viser han til at det hvert år flytter 150 millioner fra landsbygda inn til urbane områder på jakt etter arbeid.
I de urbane områdene er det allerede 24 millioner arbeidsledige og i våres er 6.3 millioner uteksaminert fra universitetene og vil melde seg på som arbeidssøkende.
Vel, dette var litt kinesisk fra China Dailys og Viet Nam News.
september 26, 2010 kl. 9:15 pm |
Debatten om sosialistisk markedsøkonomi er veldig interessant. Jeg har tenkt ganske mye p[ det i det siste, og også hatt stor interesse av å lese Tores artikkel om Viet Nam, Egil Bergs artikler om Kina og Hans I Klevens bok om Prahavåren der spørsmålet om sosialistisk marked må drøftes.
Jeg tror at den østeuropeiske planøkonomimodellen falt sammen av en grunn, for å si det slik. Den var ineffektiv. Jeg ser også for meg at markedet må spille en viktig rolle i en framtidig sosialisme. Men det sentrale momentet her blir etter min mening at i en sosialistisk markedsøkonomi er eiendomsforholdet organisert i stats- eller kollektiveiendom, ikke som privat eiendom, slik som det skjer i Kina. Synes ellers at utviklinga i Kina på de aller fleste områder virker overveiende negativ: økende forskjeller mellom fattig og rik, mindre arbeiderrettigheter, kommersialisering av kulturlivet (tror jeg), stor miljøproblemer.
Det er mulig at jeg har et litt statisk syn på det, men jeg forstår ikke at Kina kan väre på vei til sosialismen via kapitalismen, for Kina var (er?) jo sosialistisk siden revolusjonen i 1949. Eller? For meg virker det mer som om de er i overgangsstadiet fra sosialisme til kapitalisme, under et ideologisk dekke om effektivitet. Den kampen vil nok avgjøres som klassekamp, men innen- og utenlandske kapitalister sammen med høyresida i partiet på en side og arbeiderklassen sammen med venstresida på den andre. Jeg har inntrykk av at vietnameserne reformerer samfunnet sitt på en mer forsiktig, arbeidervennlig og edruelig måte…
Ellers diskuterer vi på Bevegelsen for sosialisme sitt forum om en i framtida kan ertsatte tilbud/etterspørsel med standardtimesutbetaling. Ta gjerne del i debatten hvis dere vil!
http://www.bevegelsen.no/forumet/view.php3?site=bevegelsen&bn=bevegelsen_aentforum&key=1285097269